Oh Uganda, Land of Beauty

21 jan - Kampala Coach

Arusha, Tanzania: Takk for oss, takk for sagasnakk<3

Rimligste alternative fra A til B I Uganda er buss. Bussen går stort sett overalt, og til en rimelig penge. Gjennom bussvinduet ser man også mye av Afrika, en kan oppleve så mangt om man hopper inn i en buss i Afrika. Meg og Marie skaffet oss naturligvis plass på fremste rad, vi liker å ha litt oversikt. Vi liker best å ta del i styringen. Det vi nå hadde begitt oss ut på var en busstur på 18 timer. Den nette sum av 18 timers busstur var ett nytt punkt på to do lista vår. Det man må være klar over når man klatrer inn i en rød stor, varm og trang kampala coach buss er at flere har samme setenummer og det er bare flaks om man havner rett plass.

Nå skal vi hjem: Marie, Camilla og Jørund

Vi sikret oss fremste rad

Vi begynner å bli rutinerte busskjørere, derfor sikret vi oss plass på fremste rad, gutta derimot sørget for å få ett søvnløst døgn på bakerste rad. Det humper nemlig noe helt overumplende mye der bak. For oss var det naturlig å sjekke setebelteforholdene nok så tidlig i løpet av turen. Noe setebelte var det heller dårlig med, eller kanskje en optimistisk tanke fra vår side. I stedet fant Marie ett helt rede med kakerlakker som bodde i setet. Det er godt vi takler småkryp på en god måte.
En annen ting en må regne med når en begir seg ut på en så lang busstur er å møte mye mennesker, diverse typer mennesker. Vi var så heldige å ha en som passet frykelig mye på oss, maste på de som kjørte bussen, maste på de rundt seg, og maste på meg og Marie. Jeg tviler på at han sov så mye, tror han kikket på oss i 18 timer. Jeg skal gi det ett forsøk å prøve å beskrive denne mannen. Se for deg en av B-gjengen medlemmene blandet med en eller annen form for fantomet. Det var en middelaldrende mann med tidenes største skinnjakke, en svart lue og ett eller annet svart tørkle rundt hodet, oppå denne luen. Og på ryggen hadde han en sekk, og rundt seg var det surret ett rutete maasai teppe. Stilen var lettere fremoverlent, klar til å hoppe ut av bussen når som helst.

Etter en stund begynte han med yogalignende, men hurtige bevegelser med armene. En som alltid avbalansert sørlending kommenterer ”Kå? Ska han slåå oss ner nå ellår?” Neida, bussturen gikk fint, og vi kom oss helskinnet gjennom bussturen. Denne mannen bidrog til å gjøre natten vår latterlig morsom.

Fanta Passion, det har vi ikke i Uganda

Snikbilde på grensa: Det er nok litt av en afro som sjuler seg under denne lua..

Det var glede å komme hjem, hjem til Kampala. Fytti som jeg hadde savnet Uganda, språket, folkene og Safari Homes. Det var glede å komme hjem til sin egen plass. Borte bra, men hjemme best. Nå skal de resterende 3 månedene nytes på best mulig måte.

12-17 jan - KILIMANJARO The Top of Africa

Hva skal man si? Afrikas høyeste punkt skulle bestiges. Stemningen har aldri vært bedre. Jeg tror de fleste av oss teknte nøye gjennom om alt låg i sekken. I siste liten fikk vi for all del pakket ned en gitar og syng livet. Det kunne bli riktig så koselig med litt gitarspilling på the top of Africa. Vi suste av gårde fra Arusha til Moshi. Det hadde ikke gått mange minutt (les:30) før vår kjære Halvor var i gang. Turens første tissepause. Dette skulle vise seg å bli starten på ett 6 dagers vannlatede opphold.

Vi skulle bestige Kilimanjaro på 6 dager ved hjelp av Machame Route. På bildet over er de ulike campene illustrert. Vi var ikke innom Karanga camp 4000, da dette er for de som går turen på 7 dager. Machame Route blir regnet som en god rute når det gjelder å vende seg til høyden og trykket. Da vi på dag 3 går opp til 4600 og ned igjen på 3900 for å sove.

Alle er ved godt mot!

Halvor, Jørund, Camilla, Marie, Døble og Bjarte - lunch i regnskogen

Når en skal bestige Afrikas høyeste punkt trenger man ikke tenke på hva en pakker ned. Vi hadde nemlig med oss 14 bærere som skulle frakte all bagasjen gjennom turen. Da vi pakket var jeg ikke helt sikker om Marie hadde skjønt dette, da hun pakket med seg en bomulls zebrakjole. Dette førte til en god latter rett før avreise.
Vi begynte den gangen på 1800 moh, og gikk sakte, men sikkert opp til 300 moh Machame camp. Den første dagen var bare trasking i regnskog, vi var omringet av en eksotisk skog. Vi gikk i 6 timer, med mange vannlatingsstopp. Vi hadde fått beskjed om at veskeinntaket måtte være 3-4 liter. Det er ganske mye, og det må naturlig nok ut igjen, så vannlating i hver sving ble fort en vane.

Nydelig solnedgang

Enda 3 dager igjen..

Da vi kom opp hadde de rigget opp tomannstelt, jeg og Marie fikk naturligvis flashback til Fix. Det var deilig å ligge i ett telt igjen. Det var helt fantastisk å komme frem til campen, komme til dekket bord og alt var klart. Middagen var fisk, noe Døble uttale som krise, men når en er sulten smaker vell alt godt. Jeg tror vi alle kunne konkludere med at maten var helt fantastisk.

Døble og Camilla

Solnedgang over Mount Mero

Neste morgen ble vi vekket til egg og afrikansk havregraut med sitron. Solen skinnte, og vi kunne skimte toppen av Kilimanjaro. Alle var friske som fisker og klare til å legge nye 800 høydemeter bak seg. Dagen startet i solskinn, men ble av sluttet i regnsesongen. Vi hadde alle flotte regnoutfit, noen var mer motebevisste enn andre. Jørund, Døble og Halvor hadde skaffet seg lysegule machende regntrekk for anledningen, Døble hadde skaffet seg blue all over, men Halvor var nok den mest trendsikre vinneren denne vinteren, med en transparent raincoat. Han gjorde det mest rigtige valget, og ble minst våt. Dette skulle vise seg å bli en flott og klar kveld med nydelig solnedgang over Mount Mero. Formen var stigende på samme nivå som høyden og kulden.

Lava tower - 4000

Dag 3, en kunne begynne å kjenne at en hadde bevegd seg slow motion oppover Kili. I dag skulle vi fra 3800 til 4600, spise lunch, for så å gå ned å sove på 3900. Dette skulle gjøre oss vant til høyden. I dag var dagen kommet for diverse symptomer og utfall av høydesyken. Stemningen var heller laber under den høye lunchpausen. Vi fant fort ut at det var best å komme seg ned på jorda, (les:3900). Da vi hadde trasket en del høydemeter ned var vi overlykkelige over å sette oss i en stol. Alle satt handicappet rundt bordet, Døble var blitt blind grunnet uhell med solkremen, Bjarte fikk oppkast grunnet Halvor sine nøtter, Jørund slet med kraftig kols, Halvor var generelt prega av situasjonen til tråss for ett overtråkk, Marie hadde døgnet natten før og var naturligvis drittrøtt, jeg derimot kjente stikking i venstre hel samt øresus.

Ettersom høyden steg, sank gradene, vi fant det best å øke antallet i hvert telt, her måtte en holde på den varmen en kunne få. En ting som imponerer meg stort er bærerne, de spurter oppover fjellsidene med store sekker oppå hodet. Fytti, formen deres er upåklagelig!

Tregrensen

Vi kan se toppen..

Dag 4, den store dagen var kommet, i kveld skulle det skje. Først skulle vi erobre 700 nye høydemeter, vi startet vandringen grytidlig og var på plass på Barafu camp kl 17, den siste campen før selve oppstigningen. Etter utallige fordøyde liter vann, og enda flere vannlatende besøk var det bare å kaste i seg middagen, slenge seg ned i soveposen å prøve å få noen timers søvn før vi ble vekket kl 23 samme kveld.

Solbriller er viktig..

Dag 5, det var midnatt dun jakken votter og det som fantes av ull var godt påkledd. Nå var siste etappe kommet. Det blåste helt sykt, og de timene vi skulle restituere før oppstigningen var vi mer redde for at teltet skulle blåse bort. Vi vandret oppover fjellsiden av Kilimanjaro som noen gruvearbeidere. Hodelyktene vandret på rekke og rad. Vinden blåste helt sykt, og vi hadde 6 timer igjen. Vi skulle fra 4600 til 5895 på 6 timer, denne oppstigningen krevde mye vann, og det er ikke så lett å drikke vann når en holder på å fryse i hel. Hver munn føltes som om at hele spiserøret skulle fryse til is. Til slutt pakket jeg bort vannflasken, og tenkte heller høydesyken enn å fryse i hel innvending. Døble følte en periode at vi gikk på månen, det vil jeg si meg helt enig i. Og det skal sies at vi var en tapper gjeng som til slutt ankom Uhuru peak, the top of Africa på 5895 kl 0700 16 jan 2013. Følelsen av å stå på toppen med samme antall som ved startstrek var helt fantastisk. Siste rest av oppstigningen følte jeg at adrenalinet tok seg av. Vi fikk sett en nydelig soloppgang på Kilimanjaro, nå var det bare å lagre alt på netthinna, for det ble avgrenset med bilder når temperaturen var below zero.
Da vi endelig hadde kommet oss ned igjen til campen var vi en sliten gjeng, vi kasten oss inn i teltet, førnøyd med egen innsats hadde nok alle den beste timen med søvn på hele turen. Vi fikk nemelig 1 time til restitusjon før vi skulle vandre nedover i 7 timer.

Dag 6, i dag skulle vi ned på landjorda, meg og Marie trasket i ett roligere tempo enn de over 60 går søndagstur, guiden vår unnskyldte oss for andre, og sa vi var så slitne. Dette måtte vi ha slutt på, vi sprang likegreit ned de to resterende timene, og ja vi kom ned før gutta, som tidligere hadde bedt oss å gå i forveien. Etter en slik tur skjønner en hvor stor pris en setter på en kald dusj.
Takk for turen - sprekinger!
Kilimanjaro – Check!

Våre kjære Tanzaniagutter har laget en innholdsrik og flott film, bra jobba Døble og Bjarte:)
Trykk på linken under:
Act Now 12/13: Kilimanjaro

Jeg sier en ting - toppen er nådd!!

Soloppgang på Kilimanjaro

Diplom er viktig - Bjarte, Jørund, Marie, Amani, Camilla, Døble og Halvor

The top of Africa!

KILIMANJARO - 5895

10 jan - Arusha Tanzania

Etter 6 timer i en behagelig buss var vi ankommet Tanzania, Arusha, nærmere bestemt Bjarte og Døbles eget hus. Stemningen var magisk fra vi kom inn døren. Her var det plass til alle, og ikke vet jeg hvor mange kvadratmeter de karene hadde fått til å boltre seg på, men det var ikke få. Vi kastet alle madrassene inn i ett rom, og fikk en riktig fin sovesal. Kvelden ble avsluttet med pizza.

Pizza i sovesalen

Halvor og Jørund har strategimøte

På vei til fossen

Arusha har en av Afrikas flotteste, godt skjulte, eksotiske og vakreste turistattraksjoner. Nærmere bestemt fossen, altså fossen i Arusha. For en naturperle, men man kommer ikke til en naturperle uten utfordringer, veien ned var glatt, og som første mann, låg jeg langflat i gjørma. Flaks at vi skulle bade i fossen.